17 mai's helt

Henrik Wergeland er den første personen jeg tenker på når man nevner 17mai, han har skrevet en del sanger og dikt til denne dagen, noen av dem er:

"17de Mai 1843 (A la Schmahr)" "Den norske Marseillaner. Syttende Mais-Sang", 1834 "Den syttende Mai", 1826 "Det er min sjel en frydfull Trang" (utgjør slutten av farsen Engelsk Salt), 1841 "Det trefarvede Flags Frelse", 1835 "Erobrerens Sanger", 1831 "Frihedssang den 17de Maj", 1835 "Glommens 17de Mais-Qvæde", 1832 "Katten og Musen (Syttende-Mais-Digt af Peder Halvorsen)", 1835 "Leve syttende Mai! Sang til Constitutionsdagen", 1831 "Norges Fjelde", 1842 "Norges Frihedsdag (17de Mai)", 1833 "Paa syttende Mai", 1831 "Sang i Studentersamfundet den 17de Mai", 1829 "Smaaguttenes Nationalsang" (Vi ere en Nation vi med), 1841 "Syttende-Mai-Psalme for en Skole-Ungdom", 1837 "Vormens og Glommens Samstevne",1832"Æggedosisvise 17de Mai 1840"

Han var i tilleg for at norge skulle fornorskes og rivløse seg fra danmark og få sitt eget skriftmål og talemåte uavhengi av danmarks innflytelse på norge. og siden han var den første til og skrive for barn er han nok blitt ganske kjent og populær av den grunnen

han skrev ikke bare for barn men 17 mai har vært et stunt som har gjort han veldig kjent...

(IKKEFERDIGSKRIVD 1 UTKAST:)

Å rette baker for smed

Kanskje greit og vite hvem som har gjort hva?

Det er hva dette utrykket betyr, at noen som får skyld for det andre gjør.
Jeg har selv opplevd det, og det er ikke morsomt å oppleve men en egenskap de fleste mennsker har innebygd, vis man selv hadde gjort noe dumt og du hadde slippet unna med det, ville ikke det vært fantastisk? og la andre få skylda er dumt men at du selv slipper unna er poenget da.

Mennskelig Egenskap som alle vil ha men ingen vil bli berørt av.

Renesansens Samfunn Konflikter

Ved denne tiden var det snakk om mennesket i fokus, det var spesialitetene, hendelsene og det underlige med oss.
Endelig hadde de fått øynene opp for at mennsker er levende skapninger som har mye ubrukt potensiale, hvor arbeidsomme,flinke og hjelpsomme vi er.

Renesansen fikk mennskene i status, kanskje de lærte de indre følelsene vi har nå og kjenne på denne tiden.

man kan ta som et eksempel kjærlighet som det ble skrivd en del om, det er samme problemstillinger i dagens samfunn, kanskje ikke helt samme setting i form av at det var mange år siden men samme intriger og konflikter kunne godt skje til dags dato.
Kjærlighet er og vil altid være det samme.

Eventyr er glemt

Mitt forhold til eventyr og folkedikting er vel som mange andre har. Jeg har hørt om det igjenom bøker og tv, ellers har jeg ikke fått historier fortalt som kanskje den eldre generasjonen har.

Men det er vel tv og moderne eventyr som det går mest i for dagens barn.
det er litt leit, at tradisjonene går sakte bort selv om de står skrevet ned glemmer vi dem.

Men historiene blir forandret og modernisert for og passe til dagens barn og de får nye versjoner som er tilpasset vår levetid,det er kanskje like greit? at vi moderniserer dem så det blir mer interesant for barna? og at vi glemmer de gammle eventyrene?
Tenker framover istedenfor, men da vil vi desverre miste en stor del av oss selv, Eventyrene er en del av oss alle

Helter

middelalderens helter er vel kanskje ikke våre forbilder nå til dags,
matrealistisk i vei velger vi våre helter og forbilder ut i fra hva dem gjør som skiller seg ut, det trenger ikke være mye den personen gjør for og bli godt likt.
det var nok lettere for dem før og finne ut hvem som var dems helt. det var krigsherrer og brutale gammle menn.
vår dagens helter er alt fra presidenter mot krig til artister som kjemper for en god sak, eller rett og slett bare er seg selv.
jeg tror ikke harald hårfagre hadde fått serlig status hadde han levd i vår tid, nå dagens helter er vel litt mindre synelig og uprioritert og heller byttet med forbilder.
et godt eksempel på et forbilde mange har er denne damen her:

er dette nådagens helt? et forbilde er det ivertfall, en dame som tør og være seg selv fult ut!
men hva er egentlig forskjellen på et forbilde og en helt? jeg velger og tro at forskjellen er liten, har du et forbilde tenker man at man vil være som den, og en helt er noen man ser opp til.

-Dagens helter er forbilder og middelalderens helter er gammle menn som slåss for og sammle land, men det er vel pga vi ikke trenger og bry oss særligt om de grunnlegende tingene i vårt samfunn, mat,krig osv det er noe vi har og da går vi vel mer på det phsykiske, som identitet og personrealisering.

Weeej!

Da har jeg lagd skole blogg!-made in Bjørkelangen